Når vår bror står under kryssild

Av og til opplever vi at meningsforskjeller blir til krig i pressen og i samfunnet ellers.
De profane mediene oppfører seg som domstoler, forhåndsdømmer og kjører ned dem de mener har
forbrutt seg mot lovverk og samfunn.
Sist nå hadde vi tilfellet med TV Visjon Norge, beskyldninger om slaveri, menneskehandel og også
drapstrusler.

Som leder for Kanal 10 har jeg ikke kjennskap til sakens fakta, men det er skremmende å se hvordan
TV-2 angriper og setter seg til dommer over en virksomhet før denne er dømt av noen domstol.
På meg så virker det som at årsaken til at dette reises, er å få oppmerksomhet rundt et program fremfor
å se til at lov og rett holdes.

Historien gjentar seg. Helt fra 80-tallet da pastor Hans Bratterud i Oslo Fullevangeliske kirke sa ifra mot
pressgrupper i samfunnet som tok seg til rette, reiste den profane pressen seg mot ham og satte igang en
forferdelig heksejakt.

Dagbladet og andre aviser skrev skammelig om pastoren og virksomheten hans.
Bratterud som den gangen ble saksøkt, ble frifunnet i tingretten, men dømt etter anke i lagmannsretten
for det de mente han hadde gjort.
TV Visjon Norge og helbredelsestjenesten til Svein Magne Pedersen er i ilden nå for tiden.
Tabloidavisene og TV-kanaler kjører på hva de kan for å ramme disse.
Lederne henges ut for pengegriskhet og umoralsk livstil.

Midt oppe i dette står vi andre, både ledere og menigheter og er tause.
Vi kan så lett tenke ”Ingen røk uten ild”, og mener kanskje at de får det som rett er.

Men dette er så feil.
La oss stå med vår bror og søster inntil det er bevist at de er skyldige.
Og OM de er skyldige, er de ikke fortsatt vår bror og søster?

Mange år etter Hans Bratteruds kamp var det kristenledere
som uttalte: ”Jeg angrer så på at jeg ikke stod med Bratterud i
denne tiden og forsvarte ham”.

Vil vi kanskje si det samme om noen år når vi tenker tilbake på
det som pressen herjer med nå?

At vi kunne vel vært litt mer frimodige?
Hvem stod sammen med Jan Hanvold og Svein Magne Pedersen før jul i 2019?

La oss våge å vedkjenne oss brødrene som står i hardt vær.
Vi bør ikke være enige med dem om alt de gjør, men vi er i samme familie.